Programmering i AS

Kapittel 1 - Innledning

Litt løst og fast om diverse begreper det er viktig å kjenne til:

• Dataprogrammer og programmering. Se også 2. Hva er programmering?
• Programmeringslogikk: Hvordan man bruker mekanismene:
  • Variabler
  • Valg
  • Gjentagelser
    til å løs problemer og oppgaver på datamaskin.
    Dette er i bunn og grunn en logisk/matematisk aktivitet, men gjøres ofte
    med gjentagelser og valg istedenfor ferdige formler slik vi er vant til i matematikken.
• Pseudokode:
  Et slags privat, uformelt programmeringsspråk man kan bruke når man planlegger
  hvordan et problem skal løses før man skriver koden mer formelt i ActionScript.
  Eksempel:

Summering av 10 tall i en tabell:

   sum = 0;
   gjenta 10 ganger
      sum=sum + tabell[indeks]
   skriv ut sum

I ActionScript blir det mer formelt:

   var tabell: Array = [12, 13, 7, 8, 44, 3, 9, 8, 15, 23];
   var sum: Number = 0;
   for( var i: int = 1; i<=10; i++){
      sum=sum+tabell[i];
   }//for
   trace("Summen ble: "+sum); 

Vi kommer tilbake til dette i kapitlet om Systemutvikling. Se også 13. Planlegging og dokumentasjon.

• Programmeringsspråk. Mer om dette i
  • 2. Hva er programmering?
  • Mer om kompilering, oversetting og virtuelle maskiner
  • Litt om historisk utvikling av programmeringsspråk frem til idag
• Hendelsesorientert programmering:
  Lytterfunksjoner blir kjørt når komponenter (knapper, radiokanpper, ...) mottar hendelser (museklikk, tastetrykk, ...) fra bruker.
  Se også: Interaktivitet.
• Flash-programmer. Se også: Mer om kompilering, oversetting og virtuelle maskiner
• Utviklingsmiljøer:
  Programvare som brukes til å lage dataprogrammer kalles ofte forfatterverktøy eller IDE (Integrated Development Environment)
• Skrive kode i Flash:
  Vi merker oss viktig funksjonalitet i Action-panelet:
  • Find and replace, check syntax, auto format, undo/redo, copy/paste,
  • Hvordan skrive kommentarer med // og /* og */.
  • Bruken av trace-kommandoen.
  • Hjelpefunksjonene i Help-menyen.
• Feil i koden:
  Mer om dette i kapittel 7: Finne og rette feil side 133.
  Feiltyper:
  • Syntaktiske feil: Feil som får kompilatoren til å gi feilmeldinger.
    • Stavefeil
    • Grammatikalsek feil, for eksempel å glemme en parentes
  • Logiske feil:
    Feil som gjør at programmet ikke gjør det det skal, men som er syntaktisk riktig og derfor ikke gir feilmeldinger.
    Viktig å bruke trace()-kommandoen for å finne slike feil!