Vurderingskjennetegn

Innhold:

Kjennetegn på måloppnåelse (fra Vurderingsveiledning, Matematikk videregående opplæring, UDIR desember 2007)

Mine kommentarer, presiseringer og eksemplifiseringer

Styringsdokumenter:

Utdrag fra forskrift til opplæringsloven
Presisering av forskriften (UDIR 18.12.07)

Kjennetegn på måloppnåelse:

Kompetanse	Beskrivelse av kompetanse karakter 2	Beskrivelse av kompetanse karakter 3-4	Beskrivelse av kompetanse 5-6
Begreper og ferdigheter	Kan bruke enkle, standardiserte metoder og fremgangsmåter.	Viser i varierende grad god presisjon og sikkerhet. Kan bruke et matematikkfaglig språk og gjennomføre enkle resonnementer og bevis.	Er regneteknisk sikker og behersker det matematiske formspråket. Kan kombinere ferdigheter fra ulike områder og behandle forskjellige matematiske representasjoner. Er sikker i å gjennomføre logiske resonnementer og bevisføring og vvurderer sikkert om svar er rimelige.
Problemløsning	Kan ta utgangspunkt i tekster, figurer og praktiske situasjoner og løse noen enkle problemstillinger. Kan avgjøre om svar er rimelige i enkle situasjoner.	Kan i varierende grad ta utgangspukt i tekster, figurer og praktiske situasjoner, og anvende fagkunnskap i nye situasjoner. Kan vurdere om svar er rimelige.	Kan ta utgangspunkt i tekster, figurer og praktiske situasjoner og utforske problemstillinger, stille opp matematiske modeller og løse oppgaver. Ser sammenhenger, viser kreativitet og originalitet. Kan vurdere om ulike svar er rimelige og om løsningsmetoden er hensiktsmessig.
Bruk av hjelpemidler	Kjenne til og kan i noen grad bruke hjelpemidler.	Kan i varierende grad velge og bruke hjelpemidler på en hensiktsmessig måte.	Kan velge og bruke en rekke hjelpemidler med stor sikkerhet. Kan vurdere hjelpemidlenes muligheter og begrensninger. Kan vise matematiske sammenhenger ved hjelp av digitale vverktøy som grunnlag for å sette opp hypoteser.
Kommunikasjon	Presenterer løsninger på en forenklet måte med uformelle uttrykksformer.	Presenterer i varierende grad løsninger på en sammenhengende måte. Presenterer formler, framgangsmåter og utregninger med forklarende tekst.	Presenterer løsninger på en oversiktlig systematisk og overbevisende måte. Viser nøye hvordan hun/han har tenkt og presenterer løsninger ved hjelp av et klart matematisk formspråk.

Mine kommentarer:

For enkelthets skyld velger jeg å dele i "lavt nivå" (1-2), "middels nivå" (3-4) og "høyt nivå" (5-6).

Min personlige mening er at det ikke er min jobb å sette opp kriterier for hvert enkelt kapittel og for hvert enkelt læreplanmål,
da de generelle føringene i kjennetegnene over og stikkordene som følger gjør det rimelig klart hva som kreves i alle emner i matematikken.

Eleven bør selv ha som rutine i sin studieteknikk å vurdere kontinuerlig på hvilket nivå de befinner seg i arbeidet med de forskjellige læreplanmålene.

Forsøk på å gi ytterligere eksemplifiseringer i hva som kjennetegner de forskjellige nivåene, mer i tråd med hva matematiske fagdidaktikere i alle land er enige om skiller matematikkelever:

Lavt nivå (1-2):

Huske, reprodusere

Kunne beskrive uformelt

Løse enkle oppgaver/problemer (Gjenkjenne mønster, følge bruksanvisning, en-trinns og ferdigoppstilte oppgaver, sti 1-oppgaver,...)

Liten grad av selvstendighet

Middels nivå (3-4):

Enkel analyse

Dele opp, klassifisere, sortere, identifisere

Velge mellom gitte alternativ og kjente metoder

Løse mer sammensatte oppgaver/problemer med flere trinn (sti 2-oppgaver)

En viss grad av selvstendighet

Høyt nivå (5-6):

Forståelse

Resonnement

Analyse og drøfting

Syntese og generaliseringer

Eksemplifisere

Forklare for andre

Overføre kunnskap til nye situasjoner

Løse vanskelige oppgaver (På tvers av emner, baklengs resonnementer, bruke nye varianter av kjente tricks og metoder, sti 3-oppgaver,...)

Stor grad av selvstendighet

Jeg mener dette er en god sjekkliste når eleven i sin studieteknikk skal oppsummere og kontrollere sin egen kunnskap, uansett hvilket læreplanmål det gjelder!

Styringsdokumenter

Utdrag fra forskrift til opplæringsloven:

§ 4-8

Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet:

Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget.
Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget.

Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget.
Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget.

Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget.
Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget.

§4-7

Grunnlaget for vurdering med karakter i faga er kompetansemåla i læreplanene for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for kunnskapsløftet. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på tidspunktet for vurderinga, og ut frå det som er forventa på dette tidspunktet. Føresetnadene til den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn. Vurdering i orden og til åtferd skal ikkje inngå i fagvurderinga

Stort fravær, same kva grunnen er, kan føre til at grunnlaget for å gi vurdering med standpunktkarakter manglar.

Presisering av forskriften:

Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget.

Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen

Vurderingskriterier i matematikk